NATT&DAG · Publisert 03.02.23 · Tekst: Brage Larssen
Intervju med Torbjørn Rødland for fotospalten Knips
Foto: Socks, Shoes and Tail, 2020. Torbjørn Rødland
Estetisk brutalitet. Et Rødland-fotografi fanger blikket. Man vet som oftest hva man ser, men det er ikke alltid man forstår det.
Rødland minnes da han først begynte å fotografere, slik han ville.
– Det forvirret kritikerne på nittitallet. Det forvirret også meg. Jeg visste at det jeg gjorde representerte et skritt fram, men jeg visste ikke hvordan jeg kunne forsvare og forklare dette med ord.
Han skriver til oss fra Tyskland. Nærmere bestemt fra en kunstnerresidens i Berlin. Han fortsetter.
– Nå har vi begrep som metamoderne og integral, men det synes som om den tidlige forvirringen rundt bildene mine henger igjen her og der.
Foto: Selvportrett 2023. Torbjørn Rødland
Det gamle fotolandskapet
Går man et steinkast tilbake i tid var hverdagen, og fotolandskapet, annerledes for kunstneren. Rødland forteller om studietiden på nittitallet. Den gang studerte han kunst-som-fotografi i Bergen.
– Det var fokus på å erstatte en foreldet, romantisk kunst med en nyere, kritisk tilnærming. De romantiske senmodernistene, tenk Tom Sandberg, var poetiske og sensitive observatører som speilet en indre opplevelse av en ytre virkelighet. Dette føltes som et lukket kapittel. Samtidig pekte postmodernistene, tenk Cindy Sherman, på mønstre og maktforhold i og bak bildene som kulturen vår produserer, sier Rødland.
Dette var en velkommen og nødvendig utvidelse av fotografiet, forteller Rødland. Likevel var kritikken disse bildene skulle representere for forutsigbar og begrensende.
– Denne kunsten hadde for lite sensitivitet og for mye avvisning i seg.
Rødland ville åpne opp, ikke lukke igjen.
Foto: Darkness Now Visible 2019. Torbjørn Rødland
Den røde soppen
Rødlands fotografier kan beskrives med et hav av adjektiver. Voldelige, voldsomme, vakre, ekstreme, erotiske og tidvis fryktelige. Hver for seg faller ordene flatt. Det er møtet mellom det lyse og mørke, kompleksiteten, som gir liv til Rødlands velkjente, estetiske og brutale bildeunivers. Man vet hva man ser, men det er ikke alltid man forstår det. For enkelte forvirring. For andre deilig dissonans.
– Alle aspekt ved fotografiet er viktig for meg, særlig de som fotografiet gjør bedre enn noe annet medium. Jeg forsøker det meste som rører og opprører meg. Men jeg prøver ikke å formidle et helt, komplekst subjekt i et portrett. Da er det viktigere å passe på at portrettet, selve bildet, har kompleksitet, sier Rødland om arbeidsprosessen sin.
Et eksempel på «galskapen» satt i system er bildet hans Socks, Shoes and Tail. Bildet ble tatt i California for tre år siden, og var inkludert i Rødlands siste Oslo-utstilling på STANDARD (Oslo) i 2020 og kan nå også ses i Astrup Fearnleys jubileumsutstilling fram til 8. oktober.
– Drømmehjernene våre riffer på det øyeeplene ser og forvandler det til to parallelle virkeligheter: en prest og en feier. Fotografiet kan på en eller annen måte kanalisere semibevissthet som på denne måten faller ned i spagat. Sammenblandingen av dyre- og menneskekropper har vært med oss siden bildekunstens begynnelse i steinalderhuler.
Som et punktum skriver Rødland videre.
– Mange spiste den røde soppen før advarslene ble kjent.
Brage P. Larssen